Hva skjedde? 

Tre betongelementer/lodd á 7 tonn, ble lastet stående på dekk. Det var lagt ut strø (tverrliggende underlag/plank) i form av vanlig konstruksjonsvirke. Når loddet er kommet ut over skutesiden dreier det litt. Den skadde slipper styrelinen, som er festet fremst på loddet, og er på vei akterover med en båtshake for å dytte i lasten. 

Det midtre elementet, som fortsatt står på dekk, begynner å bikke til styrbord, og faller umiddelbart i neste element, ned i dekk og over føttene til den skadde.  

En stropp blir øyeblikkelig festet i det ene løfteøyet i elementet som ligger over personen, og de klarer å løfte det nok opp til at den skadde personen får dratt til seg beina før løfteøyet ryker, og elementet faller ned i dekk igjen. Den skadde blir stabilisert på dekk, AMK blir kontaktet og ambulanse ankommer stedet. Personen blir fløyet til sykehus med helikopter.  

Betongelementet som tippet, var sikret i surrepunkt på dekk. Det ble brukt en kjetting med strekkfisk til å stramme kjettingen over elementet. På den ene siden ble det brukt sjakkel til å feste i dekk, mens det på den andre siden ble brukt en fiberstropp.              

Årsaker 

Antatt årsak til ulykken er utilstrekkelig sikring av lasten som står på dekk, noe som gjør at midtre betongelement bikker til styrbord og tar med seg styrbord element i fallet. Mest sannsynlig har fiberstroppen strukket seg nok til at elementet har tippet.  

Hvert element var surret med en surrekjetting med strekkfisk som var festet i dekk, og som gikk over elementene og ned i dekk på andre siden. De var ikke festet i selve elementene. Det elementet som var i kranen, var ikke sikret under overfarten på annen måte enn at det var festet i krankroken og hvilte på dekk. 

Manglende risikovurdering av operasjonen gjør at mulige tiltak som sperring av farlige områder på dekk, samt tilstrekkelig sikring av last ikke ble iverksatt. Risikovurdering var bare gjort for generelle kranoperasjoner. 

Fartøyet var ikke fortøyd til kai, men skulle løfte elementene for montering langs kaifront. Styrbord side er inn mot kai, og løfter det elementet som er på babord side. Antatt slagside er 2-3 grader til styrbord når ulykken skjer. 

Fartøyet kan ha ca. 30 tonns dekkslast. Under denne operasjonen var det ca. 24 tonn (2 fisketanker à ca. 1000 kg var på babord side akter for å kompensere mot krengning). 

Den skadde har ikke dokumentert sikkerhetsopplæring/familiarisering ombord i fartøyet. Det var hans første tur, og han hadde vært ombord i nesten 3 uker. 

Hva har vi lært? 

Det må alltid foretas en risikovurdering av sikring og løfting, av den spesifikke lasten.  

Besetning må kunne dokumentere sikkerhetsopplæring/familiarisering om bord i fartøyet.  

Det var en uheldig kombinasjon av flere typer feste-anordninger som her; strekkfisk, surrekjetting og fiberstropp. 

Båten var ikke fortøyd til kai da betongelement skulle løftes; noe som tillot både bevegelse og krengning av fartøyet. 

Lenke til tidligere “læring av hendelse” relatert til sikring av last: 

Læring av hendelser - Utilstrekkelig sikring av last. - Sjøfartsdirektoratet  

Klemskader 

Sjøfartsdirektoratet registrerer hendelser i ulike kategorier. Denne hendelsen tilhører kategorien støt/klemskader (definisjon; slag mot kroppsdeler, eller der deler av kroppen trykkes sammen av ytre påvirkning). Den konkrete hendelsen med et betongelement som falt ned over bena til en person havner i denne kategorien. 

Innenfor kategorien støt/klemskader har vi to underkategorier;  

Støt/treff av gjenstand 

I 2020 ble det registrert 76 hendelser med støt/treff av gjenstand. Disse er fordelt på 41 episoder på fiskefartøy, 30 på lasteskip og 5 på passasjerskip. 

Støt/klem mot gjenstand 

I 2020 ble det registrert 45 hendelser med støt/klem mot gjenstand. Disse er fordelt på 19 hendelser på fiskefartøy, 21 på lasteskip og 5 på passasjerskip 

Utviklingen på støt/klemskader har vært økende siste 5 år, og dermed også viktig å være oppmerksom på. Se graf for utviklingen. 

 

image2pw8.png