Last ned høringsbrev som pdf

Innledning

Sjøfartsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk på høring. Endringene er foreslått å tre i kraft 1. juli 2018.

Endringsforslaget sendes på høring i forbindelse med gjennomføring i norsk rett av nye krav som følger av STCW-konvensjonen og STCW-koden (heretter STCW).

Endringene innebærer først og fremst krav om opplæring for skipsfører, overstyrmann og offiserer med brovaktfunksjoner på skip som opererer i polare farvann. Kravene gjelder fra og med 1. juli 2018, og opplæringen skal dokumenteres med tilhørende ferdighetssertifikat.

Endringsforslaget omfatter dessuten en presisering av krav om sikkerhetsopplæring av sjøfolk på passasjerskip.

Høringsuttalelser sendes til Sjøfartsdirektoratet innen 1. juni 2018 på post@sdir.no.

Spørsmål om høringen kan rettes til følgende kontaktpersoner:

Arild Viddal, arild.viddal@sjofartsdir.no, telefon: 52745143,

Unn Lem, unn.lem@sjofartsdir.no, telefon: 52745358.

Bakgrunnen for forslaget

Polarkoden

Polarkoden fastsatt ved IMO-res. MSC.385(94) er et internasjonalt regelverk om sikkerhetstiltak for skip som opererer i polare farvann.

1. januar 2017 ble Polarkoden gjort obligatorisk internasjonalt gjennom SOLAS Reg. XIV/3 fastsatt ved IMO-res. MSC.386(94) og MARPOL Reg. I/47, II/21, IV/18 og V/14 fastsatt ved IMO-res. MEPC.265(68).

Polarkoden gjelder for skip som har internasjonale sikkerhets- og miljøsikkerhetssertifikater.

Nytt SOLAS kapittel XIV og Polarkoden er gjennomført i norsk rett ved forskrift 23. november 2016 nr. 1363 om sikkerhetstiltak for skip som opererer i polare farvann §§ 2 og 3. Endringene i MARPOL vedlegg I, II, IV og V er gjennomført i forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for norske skip og flyttbare innretninger §§ 4, 7, 9, 11 og 19.

Polarkoden kapittel 12 har krav om opplæring og ferdighetssertifikat for kaptein, overstyrmann og offiser med brovaktansvar. Sertifikatkravene følger av STCW vedlegg kapittel V ny regel 4, jf. IMO-res. MSC.416(97), mens de tilhørende detaljerte opplæringskravene følger av STCW-koden del A-V, ny seksjon 4, jf. IMO-res. MSC.417(97).

Kvalifikasjonsforskriften har bestemmelser som transformerer STCW-krav om opplæring og sertifisering av sjøfolk som skal ha sitt arbeid på norske skip og flyttbare innretninger. En forutsetning for at Norge skal oppfylle forpliktelser som part til STCW, vil være at endringene som er fastsatt i IMO-res. MSC.416(97) og IMO-res. MSC.417(97), gjennomføres i norsk rett innen fristen 1. juli 2018.

Krav om sikkerhetsfamiliarisering for alt personell på passasjerskip

STCW-regel V/2 og STCW-koden seksjon A-V/2 er fastsatt fordi IMOs medlemsstater ser behovet for at alt personell på passasjerskip i utenriksfart har sikkerhetsfamiliarisering for nødssituasjoner på passasjerskip. Bakgrunnen for disse endringene er i hovedsak Costa Concordia-ulykken. I forbindelse med denne ulykken ble det klart at det var personell på skipet som ikke hadde nødvendig kunnskap om håndtering av passasjerene i en nødssituasjon. Norge har allerede valgt å gjøre kravet om sikkerhetsfamiliarisering i STCW-regel V/2.5 gjeldende for alle passasjerskip fra 1. januar 2018, jf. kvalifikasjonsforskriften § 60 fjerde ledd.

I forbindelse med gjennomføringen av STCW-koden seksjon A-V/2 i kvalifikasjonsforskriften § 60, ser Sjøfartsdirektoratet at det bør klargjøres hvilke personer som er omfattet av kravet om sikkerhetsopplæring. I samsvar med ordlyden i STCW-regel V/2.6 og STCW koden seksjon A-V/2.2 foreslås det derfor presisert i § 60 fjerde ledd at kravet om sikkerhetsopplæring i forsvarlig håndtering av passasjerer i nødssituasjoner gjelder for sjøfolk som yter tjenester direkte til passasjerer i passasjerområder. Personell som verken har som oppgave å bistå passasjerene i en nødssituasjon etter skipets alarminstruks, jf. § 60 første ledd, eller yter tjenester direkte til passasjerer i passasjerområder, jf. § 60 fjerde ledd, skal ha sikkerhetsfamiliarisering for nødssituasjoner på passasjerskip, jf. § 60 og forslag til nytt femte ledd.

Merknader til forslag om nye bestemmelser i kvalifikasjonsforskriften

Til ny § 58 a Krav til opplæring og kvalifikasjoner for sjøfolk på skip som opererer i polare farvann

Sjøfartsdirektoratet foreslår at ny § 58 a gjennomfører kravene som følger av STCW ny regel V/4.1 til 4.5.

§ 58 a første ledd har krav om ferdighetssertifikat for grunnleggende opplæring etter føringene som følger av Polarkoden kapittel 12.3.1. Kravet innebærer at på passasjerskip og tankskip som opererer i åpne polare farvann, skal skipsfører, overstyrmann og offiser med brovaktansvar ha grunnleggende opplæring for skip som opererer i polare farvann. Fullført og bestått opplæring skal dokumenteres med et ferdighetssertifikat. Sjøfartsdirektoratet foreslår at det tilhørende ferdighetssertifikatet får navnet Ferdighetssertifikat for Polarkoden – Grunnleggende.

Det er verdt å merke seg at kravet om grunnleggende opplæring gjelder sjøfolk på skip som opererer i åpne polare farvann. Definisjonen av farvann som er åpne, følger av Polarkodens innledning nr. 2.10 som lyder: «Åpent vann betyr et stort område der skip kan ferdes fritt, og der havis forekommer i konsentrasjoner på mindre enn 1/10. Is dannet på land forekommer ikke».

Setningen «Is dannet på land ....» har følgende definisjon: «Is dannet på land betyr is som flyter i vann, men er dannet på land eller i en isshelf», jf. Polarkodens innledning nr. 2.6. For at et farvann kan kategoriseres som åpent, skal iskonsentrasjonen derfor være mindre enn 1/10. Videre skal det ikke finnes små eller store isberg eller isfjell.

Forslagets annet ledd har krav om ferdighetssertifikat for grunnleggende opplæring for offiserer med brovaktansvar på skip som opererer i andre polare farvann. Hvilke farvann som er «andre polare farvann», følger av Polarkodens kapittel 12.3.2.4 og avgrenses mot «åpent farvann» eller «åpent vann med breis». Polarkoden er hjemlet i SOLAS kapittel IV. SOLAS gjelder kun for to kategorier skip, passasjerskip og lasteskip. Tankskip er en underkategori av lasteskip. Uttrykket «på skip» dekker derfor både tankskip, passasjerskip og andre skip, dvs. andre lasteskip.

§ 58 a tredje ledd inneholder krav for å få utstedt ferdighetssertifikat for grunnleggende polarkodeopplæring. For å få utstedt et ferdighetssertifikat for grunnleggende opplæring må vedkommende kandidat ha gjennomført og bestått et godkjent kurs som dekker kompetansekravene som følger av STCW-koden ny seksjon A-V/4.1.

Kandidater som søker Sjøfartsdirektoratet om ferdighetssertifikat for tjeneste på skip som opererer i polare farvann, må dokumentere gjennomført og bestått opplæring fra en institusjon med opplæringstilbud iht. STCW-koden seksjon A-V/4. Med godkjent opplæring menes opplæring som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet iht. krav som er fastsatt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).

§ 58 a fjerde ledd har krav om ferdighetssertifikat for videregående opplæring etter føringene som følger av Polarkoden kapittel 12.3.1. Kravet innebærer at på skip som opererer i andre polare farvann, skal skipsfører og overstyrmann ha videregående opplæring for skip som opererer i polare farvann.

Sjøfartsdirektoratet foreslår at det tilhørende ferdighetssertifikatet får navnet Ferdighetssertifikat for Polarkoden – Videregående.

Begrepet «andre polare farvann» skal ha samme betydning som vist til i § 58 a andre ledd som er omtalt ovenfor.

§ 58 a femte ledd har krav som må oppfylles for å kunne få utstedt ferdighetssertifikat for videregående polarkodeopplæring.

For det første må vedkommende ha gjennomført grunnleggende opplæring.

For det andre må vedkommende ha to måneders godkjent fartstid på skip som opererer i polare farvann.

Med «godkjent fartstid» menes i denne sammenhengen fartstid på skip som opererer i polare farvann, jf. SOLAS Reg. XIV/1.4. Fartstiden må ikke nødvendigvis være opptjent sammenhengende for å bli godkjent. 

Med «tilsvarende godkjent fartstid» menes at farvann der fartstiden blir opptjent, ikke begrenses til de geografiske områdene som gjelder for Polarkoden. 

Selv om regelverket ikke sier noe om hva slags fartstid som tilsvarer tjeneste på skip i polare farvann, er det Sjøfartsdirektoratets vurdering at fartstid på skip som for eksempel opererer i Østersjøen når det er is i området eller området er islagt, eller i andre tilsvarende islagte farvann, likestilles med fartstid av like lang varighet på skip som opererer i polare farvann

STCW-regelverket gjelder ikke for tjeneste på fiskefartøy. Likevel, fartstid opptjent i relevant stilling i dekksavdelingen på fiskefartøy bør kunne vurderes og telle med når kravet om godkjent fartstid skal beregnes, jf. kvalifikasjonsforskriften § 3, jf. § 16 andre ledd.  

Sjøfartsdirektoratet vil følgelig foreslå at for å få godkjent fartstid er det underordnet om fartstiden er opptjent på et lasteskip, et passasjerskip eller et fiskefartøy. 

For det tredje må vedkommende ha fullført og bestått godkjent videregående opplæring i Polarkodens krav for skip som opererer i andre polare farvann, og som dekker kompetansekravene som følger av STCW-koden ny seksjon A-V/4.2, slik det framgår av nytt vedlegg XII tabell A-V/4-2.

I § 58 a sjette ledd foreslår Sjøfartsdirektoratet hva som kreves for å få fornyet et ferdighetssertifikat for grunnleggende eller videregående opplæring i Polarkodens krav. Ferdighetssertifikatene kan fornyes hvis ett av fire alternative vilkår er oppfylt.

De fire alternative vilkårene er:

  1. to måneders godkjent fartstid med gyldig ferdighetssertifikat i løpet av de siste fem årene.
    Begrepet «godkjent fartstid» skal ha samme betydning som nevnt ovenfor i tilknytning til fartstidskravet det vises til i femte ledd. Fartstiden skal være opptjent i relevant funksjon, dvs. som skipsfører, overstyrmann eller offiser med brovaktansvar, dvs. i ledende stilling i dekksavdelingen på skip som har operert i polare farvann.
  2. utført funksjoner som tilsvarer to måneders godkjent fartstid nevnt i nr. 1 ovenfor.
    Det er Sjøfartsdirektoratets vurdering at fornyelse av ferdighetssertifikat for polarkodeopplæring også kan skje når fartstid som skipsfører, overstyrmann eller offiser med brovaktfunksjon har blitt opptjent på skip som ikke har operert i polare farvann. Med referanse til drøftelsene i tilknytning til femte ledd ovenfor kan fartstid i relevant funksjon på skip som har operert i andre islagte områder enn polare farvann, for eksempel Østersjøen vinterstid, være tilstrekkelig grunnlag for fornyelse av ferdighetssertifikat for polarkodeopplæring.
  3. bestått en godkjent eksamen.
    En godkjent eksamen kan f.eks. være en prøve gjennomført i regi av et kurssenter som tilbyr en godkjent prøve for å teste kandidaten i Polarkodens krav til kvalifikasjoner.
  4. fullført og bestått godkjent kurs.
    Hvis det viser seg å være et uttalt behov for godkjente oppfriskningskurs, legger Sjøfartsdirektoratet til grunn at markedet vil tilby slike kurs.

§ 58 a syvende ledd fastsetter datoen for når det kreves ferdighetssertifikat etter kravene i Polarkoden.

Ferdighetssertifikat utstedt av andre STCW-stater

EØS-stater med godkjente opplæringstilbud iht. kravene i STCW-koden seksjon A-V/4, jf. direktiv 2008/106, kan utstede ferdighetssertifikat til søker som dokumenterer gjennomført og bestått opplæring i vedkommende EØS-stat. Det betyr at skipsfører, overstyrmann eller offiser med brovaktansvar som tjenestegjør på norsk skip som faller inn under kravene i Polarkoden kapittel 12 og opererer i åpne eller andre polare farvann, kan ha ferdighetssertifikat for tjeneste på skip som opererer i polare farvann utstedt av den EØS-staten hvor den godkjente opplæringen ble gitt.

Tredjeland med systemer for opplæring og sertifisering av sjøfolk som er anerkjent av EU-kommisjonen1, og som Sjøfartsdirektoratet har inngått avtale iht. STCW-regel I/10, kan utstede ferdighetssertifikat til søker som framlegger bevis på gjennomført og bestått opplæring i vedkommende stat etter kravene i STCW-koden ny seksjon A-V/4. Det betyr at skipsfører, overstyrmann eller offiser med brovaktansvar som tjenestegjør på norsk skip som faller inn under kravene i Polarkoden kapittel 12 og opererer i åpne eller andre polare farvann, kan ha ferdighetssertifikat for tjeneste på skip som opererer i polare farvann utstedt av det tredjelandet hvor den godkjente opplæringen ble gitt.

Overgangsregler for sjøfolk med fartstid på skip som opererte i polare farvann før 1. juli 2018

Til ny § 58 b Overgangsregler for polarkodeopplæring

Sjøfartsdirektoratet foreslår at ny § 58 b gjennomfører kravene som følger av ny STCW-regel V/4.6 og 4.7.

Handlingsrommet som følger av ny STCW-regel V/4.6 og V/4.7, gir adgang til å etablere overgangsordninger for sjøfolk som har fartstid på skip som opererte i polare farvann før 1. juli 2018. Overgangsordningen vil vare fram til 1. juli 2020 og kan brukes for å få utstedt ferdighetssertifikatet som kreves etter Polarkoden kapittel 12, jf. STCW-regel V/4.2 og V/4.4.

§ 58 b første ledd gjennomfører STCW-regel V/4.6 og overgangsordningen for grunnleggende opplæring i Polarkodens krav. Det følger av STCW-regel V/4.6.1 at i perioden fra 1. juli 2018 til 1. juli 2020 skal sjøfolk som har påbegynt godkjent fartstid før 1. juli 2018, kunne vise at de oppfyller sertifikatkravene i STCW-regel V/4.2 gjennom praksis.

For å bli omfattet av overgangsreglene skal relevant fartstid være påbegynt før 1. juli 2018. Overgangsordningen gjelder fem år tilbake i tid. Det betyr at fartstiden kan være påbegynt så langt tilbake som 1. juli 2013, dvs. fem år tilbake i tid fra 1. juli 2018. Siste frist for å søke om ferdighetssertifikat etter overgangsreglene for grunnleggende opplæring er 30. juni 2020. I slike tilfeller må fartstiden være påbegynt på eller etter 1. juli 2015, dvs. fem år tilbake i tid fra 1. juli 2020, men likevel før 1. juli 2018.

Med praksis menes at søkeren i løpet av de siste fem årene har fullført tre måneder med godkjent fartstid i dekksavdelingen med operative plikter eller ledelsesplikter på skip som opererer i polare farvann, eller tilsvarende godkjent fartstid. Når det gjelder fartstid som tilsvarer godkjent fartstid, vises det til drøftelsen ovenfor i tilknytning til 58 a femte ledd. Ordlyden «fullført godkjent fartstid» omfatter både lengden av fartstiden, dvs. total fartstid på ikke mindre enn tre måneder, og den funksjonen som fartstiden må være opptjent i. Det er underordnet om den som søker, har fungert som skipsfører, som overstyrmann eller som offiser med brovaktansvar.

Det følger videre av § 58 b første ledd bokstav b at så lenge en søker har påbegynt noe godkjent fartstid før 1. juli 2018, mens resterende fartstid er opptjent i perioden 1. juli 2018 til 1. juli 2020, kan fullført og bestått kurs etter retningslinjene som følger av STCW-koden seksjon B-V/g være grunnlag for søknad om ferdighetssertifikat for grunnleggende polarkodeopplæring.

§ 58 b andre ledd gjennomfører STCW-regel V/4.7 og overgangsordningen for videregående opplæring i Polarkodens krav.

Opplæringskravene som følger av STCW-regel V/4.4, kan oppfylles på to måter. Felles for begge er at fartstiden må være påbegynt før 1. juli 2018.

§ 58 b andre ledd bokstav a gjennomfører STCW-regel V/4.7.1. Sjøfolk som har påbegynt godkjent fartstid før 1. juli 2018, skal kunne dokumentere at de oppfyller sertifikatkravene i STCW-regel V/4.4 gjennom tre måneders godkjent praksis, dvs. at de i løpet av de siste fem årene har tre måneders fartstid med arbeidsoppgaver i dekksavdelingen på ledelsesnivå. Når det gjelder fartstid som tilsvarer godkjent fartstid, vises det til drøftelsen ovenfor i tilknytning til 58 a femte ledd.

§ 58 b andre ledd bokstav b gjennomfører STCW-regel V/4.7.2. Overgangsreglene i § 58 b andre ledd bokstav b innebærer at opplæringskravene som følger av STCW-regel V/4.4, er oppfylt når vedkommende har fullført og bestått et kurs i samsvar med opplæringsveiledningen som er utarbeidet av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) for skip som opererer i polare farvann og godkjent fartstid på et skip som opererer i polare farvann, eller tilsvarende godkjent fartstid, med arbeidsoppgaver i dekksavdelingen på ledelsesnivå i et tidsrom på i alt minst to måneder i løpet av de siste fem årene. Sjøfartsdirektoratet foreslår at personkretsen maskinister blir tatt ut av opplæringsveiledningen nevnt ovenfor. Dette fordi opplæringskravene kun gjelder for dekksoffiserer. Opplæringsveiledningen foreslås tatt inn i nytt vedlegg XIII til kvalifikasjonsforskriften. Når det gjelder fartstid som tilsvarer godkjent fartstid, vises det til drøftelsen ovenfor i tilknytning til 58 a femte ledd.

Sikkerhetsopplæring og sikkerhetsfamiliarisering på passasjerskip

Til § 60 fjerde ledd

Paragraf 60 fjerde ledd gjennomfører STCW-regel V/2 og seksjon A-V/2 med tilhørende tabell og omfatter personell på passasjerskip som yter tjenester direkte til passasjerer i passasjerområder.

Sammenlignet med gjeldende fjerde ledd er det i forslaget presisert at kravet om sikkerhetsfamiliarisering dreier seg om nødssituasjoner på passasjerskip, jf. STCW-regel V/2.5. Kravet gjelder i tillegg til forskriftens § 7 om sikkerhetsfamiliarisering. Sikkerhetsfamiliariseringen skal gjennomføres om bord og kan for eksempel dokumenteres i rederiets sikkerhetsstyringssystem.

Videre er det presisert at det er krav til dokumentasjon på gjennomført sikkerhetsopplæring i forsvarlig håndtering av passasjerer i nødssituasjoner, jf. STCW-regel V/2.10. Sikkerhetsopplæringen kan gjennomføres om bord når rederiet har lagt til rette for dette. Rederiet skal sørge for at dokumentasjon på gjennomført sikkerhetsopplæring utstedes til hver enkelt deltaker. Det vil med andre ord ikke være tilstrekkelig å dokumentere sikkerhetsopplæringen i rederiets sikkerhetsstyringssystem.

Til § 60 nytt femte ledd

Paragraf 60 nytt femte ledd gjennomfører STCW-regel V/2 og seksjon A-V/2 om krav til sikkerhetsfamiliarisering for nødssituasjoner på passasjerskip. Nytt femte ledd omfatter personell på passasjerskip som verken er omfattet av § 60 første eller fjerde ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser av endringsforslagene

For Sjøfartsdirektoratet

Som part til STCW har norske myndigheter plikt til å godkjenne kurs som kreves for å løse ferdighetssertifikater etter STCW. Per i dag finnes det ett norsk opplæringstilbud som dekker læringskravene i STCW ny regel V/4 og STCW Koden ny seksjon A-V/4. Det forventes at ytterligere norske kurstilbydere vil søke Sjøfartsdirektoratet om å få godkjent kurs som dekker læringskravene nevnt ovenfor. For kurstilbydere som allerede har sertifiserte kvalitetsstyringssystemer, vil godkjenning av nye kurs utløse kun mindre kostnader for Sjøfartsdirektoratet.

Handlingsrommet som følger av STCW-regel V/4.6 og V/4.7, jf. forslag til ny § 58 b, krever at Sjøfartsdirektoratet vurderer og saksbehandler dokumentasjon som skal legges til grunn for å avgjøre om en sjømann har krav på ferdighetssertifikatet for polarkodeopplæring. Slik saksbehandling vil kunne kreve ekstra ressurser i en periode på to år etter 1. juli 2018.

For næringen

30 timer, dvs. en kursperiode over tre dager, er normert for grunnleggende eller videregående opplæring som kreves for å løse ferdighetssertifikat for polarkodeopplæring.

Sjøfartsdirektoratet legger til grunn at det er et forholdsvis stort spenn med hensyn til direkte kostnader for sertifikatgivende opplæring. Kursavgiften for et 30-timers kurs kan alene variere i størrelsesorden fra 8000 til 16 000 kr. I tillegg kommer reise- og overnattingskostnader. Tapt arbeidsfortjeneste kan eventuelt også måtte regnes inn i de totale kostnadene. Dette betyr at et ferdighetssertifikat for polarkodeopplæring vil kunne koste mellom 24 000 og 32 000 kr.

Sjøfolk som har ferdighetssertifikat for polarkodeopplæring kan utføre sertifikatpliktige funksjoner på skip som opererer i polare farvann.». Forutsatt at sertifikatene er nødvendige for slik tjeneste og fører til forholdsmessighet mellom ansvaret vedkommende påtar seg, og arbeidsvederlaget som mottas, vil opplæringskostnadene være nøytrale. Dette gjelder også hvis det er rederiet som helt eller delvis dekker sertifikatkostnadene.

Kurstilbydere vil kunne føye ytterligere sertifikatgivende kurs til sine kurskataloger. Utgiftssiden vil knytte seg til interne opplæringsbehov og kvalitetssikring av læreplaner som kreves for å oppfylle kravene i STCW. Motposten vil være inntekter som genereres av opplæringsvirksomheten.

Konkurranseaspekter – konkurransevridning

En korrekt forståelse og gjennomføring av handlingsrommet som følger av de nye STCW-kravene, jf. endret STCW-regel V/2 og ny STCW-regel V/4.6 og V/4.7, vil være et viktig premiss for å unngå negativ konkurransevridning.

Det er neppe noen holdepunkter som tilsier at gjennomføringen av IMO-res. MSC.416(97) og IMO-res. MSC.417(97) vil føre til endrede rammebetingelser som særskilt gjelder norske næringsaktører. Kravene om ferdighetssertifikater er internasjonale og bør derfor ikke slå ulikt ut avhengig av om aktørene er norske eller utenlandske.

Hvis Sjøfartsdirektoratet i forbindelse med gjennomføringen av IMO-res. MSC.416(97) og IMO-res. MSC.417(97) unnlater å fastsette bestemmelser som kan tolkes som norske særlige krav, bør ikke gjennomføringen av de nevnte resolusjonene føre til negativ konkurransevridning for den norske skipsfartsnæringen.

Konsekvenser for miljøet

Polarkoden er hjemlet både i SOLAS og i MARPOL. Det vil være positivt for miljøet at ferdighetssertifikatene for polarkodeopplæring som kreves for skipsfører, overstyrmann og offiser med brovaktansvar, blir utstedt bl.a. på bakgrunn av dokumentert kunnskap om mulige miljøpåvirkninger fra skip som opererer i polare farvann.

Totalkostnader vurdert opp mot nytteeffekten

Presiseringene som følger av forslag til endringer i kvalifikasjonsforskriften § 60 fjerde og femte ledd, og som gjelder krav om opplæring og sikkerhetsfamiliarisering for personell på passasjerskip, vil føre til et klarere regelverk som kan bidra til å redusere næringens totale kostnader.

Ulykker som rammer skip som opererer i polare farvann, har et stort skade- og kostnadspotensiale. Krav om ferdighetssertifikat for polarkodeopplæring bør derfor sees i sammenheng med Polarkodens skjerpede krav til skips- og miljøsikkerhet. Selv om eksponeringen av skip som opererer i polare farvann vil være lav sammenlignet med andre operasjonsområder, kan risikoen likevel være betydelig, da konsekvensene av hendelser er langt større i polare farvann. Selv en mindre ulykke kan eskalere når forholdene skipet opererer i, gjør det vanskelig å yte bistand eller komme et nødstedt skip og dets mannskap til unnsetning. Det sårbare miljøet i polare områder har også veid tungt. Ved å forhindre eller redusere antall ulykker minskes risikoen for ubotelig skade på miljøet.

Det var politisk enighet i IMO om at Polarkoden skulle utvikles. Kostnadsanalyser eller spesifikke analyser om risikoreduksjon ble ikke gjennomført systematisk i forbindelse med arbeidet, men hovedkomiteene i IMO la f.eks. til grunn at isforsterkning reduserer risiko for vannfylling. Videre la hovedkomiteene til grunn at det å sørge for at utstyret faktisk fungerer under de operasjonelle forholdene, minsker risiko for feil med påfølgende negative hendelser.

Basert på den politiske enigheten i IMO legger Sjøfartsdirektoratet derfor til grunn at nytten er større enn kostnadene ved å fastsette krav om ferdighetssertifikat for polarkodeopplæring for skipsfører, overstyrmann og offiser med brovaktansvar på skip som opererer i polare farvann.

Vedlegg

Fotnote

  1. http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:52015XC0808(02)&from=EN