Sikre og miljøvennlige fartøy er et av de fremste målene for Sjøfartsdirektoratets arbeid. At Norge skal være blant de ti øverste på Paris MoUs hviteliste har vært en viktig del av direktoratets strategiplan, og Norge har de siste årene gjort noen formidable hopp på listen. I 2012 lå det norske flagget på en 15. plass, i fjor ble det en sjuende plass, mens i år ligger Norge altså nær toppen – på andreplass etter Frankrike.
 Sjøfartsdirektør Olav Akselsen og underdirektør Alf Tore Sørheim gleder seg over norsk tetplassering på Paris MoUs hviteliste. |
– Dette er resultatet av et målrettet arbeid fra både næringen, klasseselskapene og myndighetenes side, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen, som er strålende fornøyd med tetplasseringen. – Det er veldig hyggelig å se at innsatsen gir resultater, sier han.
– Rangeringen på listen kan avhenge av flere forhold, forklarer underdirektør Alf Tore Sørheim i Sjøfartsdirektoratets underavdeling for inspeksjon og beredskap. – For det første hvor godt eller dårlig det norske flagget faktisk gjør det, og for det andre hvordan andre land har prestert gjennom det siste året. Når vi studerer tallene ser vi helt klart at det norske flagget har prestert bedre det siste året, for antall tilbakeholdelser har gått ned, sier han fornøyd.
Sjøfartsdirektoratet har hatt stort fokus på nettopp tilbakeholdelser, og analyser av tilbakeholdelsesårsaker innen Paris MoU viser at det er tre områder som særlig skiller seg ut – brann, livredning og skipssertifikater.
– I 2014 har vi ekstra fokus på forebyggende tiltak mot brann under tilsynene våre på norske fartøy. Vi har dessuten hatt flere møter med næringen og de anerkjente klasseselskapene der dette har vært et tema. Sjøfartsdirektoratet kan ikke alene bedre kvaliteten på det norske flagget, dette er noe alle involverte parter må jobbe sammen om. Vi er veldig godt fornøyd med den trenden vi nå ser, sier Sørheim
| Fakta om Paris MoU |
|
Regional havnestatskontroll startet i 1982, da fjorten europeiske land ble enige om å koordinere sin innsats under en frivillig avtale som ble kjent som Paris Memorandum of Understanding on Port State Control. I dag er det 27 medlemsland i Paris MoU, deriblant Norge. Havnestatskontroll er tilsyn på utenlandske skip, og er således havnestatens måte å beskytte seg mot substandard skipsfart. Tilsynet skal passe på at skipene seiler i samsvar med internasjonale regler om sikkerhet, hindring av forurensning og sjøfolks arbeids- og levevilkår. Det er et middel for å sikre etterlevelse i tilfeller der rederiet og flaggstaten ikke har fulgt opp sitt ansvar for å implementere eller sikre etterlevelse av regelverket. Havnestaten kan kreve at feil rettes opp, og holde skipet tilbake dersom det er nødvendig. Paris MoU gir hvert år ut en rangeringsliste, den såkalte «BGW list» (Black, Grey, White list), som er en oversikt over flaggstater som anses som kvalitetsflagg (White list) til flagg som anses som såkalte risikoflagg (Black list). Flagg på svartelisten har høy prosentandel tilbakeholdelser innen Paris MoU-samarbeidet. Flagg på grålisten har en gjennomsnittlig tilbakeholdelsesprosent, mens flagg som er på hvitelisten har en lav tilbakeholdelsesprosent og karakteriseres som kvalitetsflagg. |