På større hurtigbåter har skipsfører og overstyrmann hver sin stol i styrehuset, der begge i utgangspunktet kan styre og manøvrere fartøyet fra sin posisjon. De avtaler hvem som fører, og hvem som overvåker seilasen (co-pilot). Den som overvåker seilasen kan på kort varsel overta føringen av fartøyet dersom nødvendig.

I denne hendelsen var det i utgangspunktet overstyrmannen som var den som førte fartøyet. Skipsføreren var co-piloten og overvåker seilasen. Overstyrmannen oppdager underveis at han ikke får til å styre fartøyet, og melder straks fra til skipsfører. Skipsføreren kontrollerte rorindikator, samtidig som farten til fartøyet blir redusert.

De oppdaget så at kommandolys som indikerer hvem som styrer fartøyet, har gått over fra overstyrmann til skipsførers stol og styrestikke. Skipsfører kontrollerte så rorutslag med egen styrestikke og tar over føringen.

Fartøyet var i trangt farvann da dette skjedde, og de var kommet så langt ut av kurs at fartøyet måtte stoppes, og en brukte maskinkraft akterover for å svinge fartøyet styrbord og inn på kurslinje igjen. Etter å ha kommet tilbake i seilingsleden, kjøres fartøyet i sakte fart, og skipsføreren skal så svinge babord. Han får da ikke svinge fartøyet, og ser på rorindikator at ror står i posisjon 10-15 grader styrbord. Overstyrmannen oppdager da at kommandolyset som viser aktiv styreposisjon, har gått fra skipsfører til overstyrmann.

Overstyrmannen kontrollerer rorutslaget, og tar over føringen og svinger fartøyet ut i åpent farvann. I åpent farvann skifter en kommando mellom overstyrmann og skipsfører flere ganger for å teste og eventuelt fremprovosere feil. En greier ikke å fremprovosere nye feil.

Etter ankomst til havn, ble fartøyet tatt ut av drift for videre undersøkelser. Det viste seg at det var oppstått en feil i styrestikken på overstyrmannen sin posisjon. Det ble ikke funnet feil på den andre styrestikken. En midlertidig løsning var å drifte fartøyet med en styreposisjon og skjerpet bro i trangt farvann. Rederiet valgte å skifte styrestikkene for å unngå lignende hendelser med eksisterende utstyr.

Feilen som oppsto, viser at teknisk utstyr ikke alltid fungerer som forventet. På en hurtigbåt blir dette ekstra synlig, da farten gir mindre tid til reaksjon og feilsøking. Overnevnte hendelse førte ikke til en ulykke, og feilen ble funnet. Det er gjennomført tiltak for å unngå at dette skal skje igjen.

Sjøfartsdirektoratet vil poengtere viktigheten av å ha en godt planlagt seilas som er kjent for alle som har en oppgave på broa. En må hele tiden observere seilasen, være kjent med det tekniske utstyret om bord, og ha en lav terskel for å si ifra dersom en observerer noe som ikke stemmer. Det å ha øvd inn mulige hendelsescenarioer og vite hva en skal gjøre om noe uforutsett oppstår, gjør også at en har større mulighet til å takle hendelser underveis.