VrakDet er opp mot en million fritidsbåter i Norge i dag. Man regner med at en båt vil vare i rundt 40 år. For tiden er omtrent fire prosent av fritidsbåtflåten mer enn 44 år gammel, mens rundt 19 prosent av båtene er mer enn 34 år gamle. Det vil si at det i løpet av de neste ti årene vil være ganske mange båter som skal kasseres.

- I 2017 vil omtrent 15 000 båter være klar for å kasseres, fortalte rådgiver Bernt Ringvold fra Miljødirektoratet til deltakerne på Fritidsbåtkonferansen i Haugesund i dag.

Det finnes imidlertid ikke noe retursystem for fritidsbåter i Norge. Forlatte båter som ligger og råtner  skaper et forsøplingsproblem, det samme gjør båter som blir påtent eller senket. Det største problemet med båter som ligger i fjæra eller på bunnen av fjorden er det gradvise utslippet av miljøgifter, for eksempel bly, kadmium, kvikksølv, asbest og PCB samt oljeprodukter.

- Kartleggingen av miljøgifter i båtene er mangelfull, sa Ringvold. - Men jo eldre båter det er snakk om desto verre er det som regel.

Kostnadene for å håndtere dette på riktig måte kan bli store. Avfallsmottakene er dessuten ikke tilpasset mottak av fritidsbåter. I prinsippet inneholder båtene ressurser som kunne være gjenvunnet, men gjenvinning av glassfiberbåter er en utfordring, og det finnes heller ikke noe system for dette.

I fjor kom det en avfallsstrategi som har kasserte fritidsbåter som et prioritert område. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å oppdatere anslag for antall kasserte båter og kartlegge miljørisiko ved ulovlig avfallshåndtering. De skal også utrede mulige løsninger med fokus på produsentansvar.

- Vi vil selvsagt se på dette i samarbeid med bransjen, sa Ringvold, og fortalte at de skal se spesielt på finansielle insentiver som for eksempel vrakpant. Miljødirektoratet vil prioritere dette arbeidet i 2014, og skal levere sin utredning i februar neste år.

- Videre framdrift vil avgjøres av departementene, sa Ringvold. - Det vil kreve politisk vilje å få en løsning på plass.