Om kjemikalier og rederiets plikter

Sjøfartsdirektoratet publiserte i 2023 en sikkerhetsmelding med tittelen - Manglende kunnskap om stoffers egenskaper og farer (SM 3 – 2023), etter at det ved tilsyn ble avdekket at mannskap og rederi hadde manglende kunnskap om egenskaper og farer knyttet til farlige stoffer som tas om bord. ASH-forskriften har også fått noen endringer (RSR 1 – 2024), som må hensyntas med tanke tiltaks- og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet.

Før last tas om bord, må lastens egenskaper og faremomenter være kjent, slik at mannskapet kan ta sine forhåndsregler med tanke på verneutstyr, beredskapsplaner, ol., og dette er særlig viktig også for å være i forkant dersom en hendelse skulle oppstå. Det kan være for sent å lese datablad når en blir eksponert for lastens innhold.

Helserisiko

Rederiene skal alltid sikre at kjemikalier blir brukt og håndtert forsvarlig på alle fartøy de drifter, og sørge for rutiner for forsvarlig oppbevaring og bruk av kjemikaliene. Helserisikoen til de ulike kjemikaliene er avhengig av hvilke farlige egenskaper kjemikaliene har, og av hvor mye og hvor lenge man blir eksponert for dem.

Kjemikalier kan være akutt giftige, kreftfremkallende, mutagene (arvestoffskadelige), reproduksjonsskadelige, allergifremkallende, etsende og irriterende. Noen kjemikalier kan ha akutte effekter, mens andre kan gi helseplager eller sykdom etter lang tid, noen ganger flere tiår etter.

Eksponering

Det er ulike måter de som arbeider om bord kan eksponeres for kjemikalier. Det kan skje ved innånding, gjennom huden, eller ved svelging. Hvor farlig eksponeringen er, avhenger av kjemikaliens egenskaper, nivå av eksponering, hvordan og hvor lenge man har blitt eksponert. Rederiet må foreta vurdering av faren for eksponering for kjemikalier på egne fartøy – det vil si kartlegge og risikovurdere bruken av kjemikalier og faren for eksponering.

Risikovurdering

Risikovurdering på grunnlag av kartlegginger og målinger er en forutsetning for å kunne vurdere sammenheng mellom eksponering og mulig helseskade.

Med grunnlag i risikovurderingen skal rederiene iverksette tiltak for å fjerne eller redusere eksponeringen. Eksponering for kjemikalier kan forebygges ved hensiktsmessig organisering og tilrettelegging av arbeid som medfører påvirkning av kjemikalier, nødvendig opplæring og informasjon til de som arbeider om bord, erstatning av farlige kjemikalier med mindre farlige kjemikalier, inneslutning av forurensende prosesser, ventilasjonstiltak og til slutt personlig verneutstyr.

Vern mot eksponering

Det skal føres stoffkartotek og journal for de kjemikalier som brukes om bord. Se veiledningsdokument her 

I noen spesielle tilfeller skal rederiet sørge for at det føres register over arbeidstakere som er, eller kan bli eksponert for farlige kjemikalier i sitt arbeid. «Er, eller kan bli eksponert for» betyr her at når arbeidet utføres på en slik måte at man ikke kan utelukke at eksponering kan forekomme, må de som har sitt arbeid om bord registreres. Bruk av personlig verneutstyr (PVU) skal ikke tillegges vekt ved vurdering av om de som arbeider om bord skal registreres, selv om konsekvent og riktig bruk av hensiktsmessig PVU vil kunne gi tilfredsstillende beskyttelse.

Det kan gå lang tid fra den første eksponeringen til helseskade utvikles, og derfor skal det være mulig å finne frem til opplysninger om eksponering som skyldes arbeid om bord, også tilbake i tid. Registeret må derfor inneholde en beskrivelse av konsentrasjonen av kjemikalier i arbeidsatmosKjfæren, og om de som arbeider om bord benyttet PVU.

Beredskapsplan

På bakgrunn av risikovurderingen må rederiet vurdere om det kan oppstå ulykker, skader eller nødssituasjoner på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Kommer en frem til at kjemikaliehendelser kan oppstå, skal rederiet utarbeide en beredskapsplan for slike ulykker, skader eller nødssituasjoner. Skulle en ulykke, skade eller nødssituasjon oppstår, skal beredskapsplanen iverksettes umiddelbart og de som arbeider om bord skal straks varsles. Eksterne rednings- og nødtjenester skal gis informasjon om de særlige farer som kan oppstå.

Beredskapsplanen bør minst beskrive hva som skal gjøres, og hvem som har ansvaret i den første fasen etter at en hendelse er inntrådt, særlig når det gjelder varsling av hendelsen og arbeidet med å få kontroll over situasjonen. Videre bør det være retningslinjer for hva som skal skje når ekstern redningstjeneste ankommer virksomheten, og hvordan behovet for informasjon skal håndteres, spesielt når det gjelder de som arbeider om bord, pårørende og media. Beredskapsplanen bør også inneholde retningslinjer for videre oppfølging av berørt personell for å forebygge fysiske og psykiske senvirkninger av hendelsen.

Eksterne

Rederiet skal påse at relevante eksterne nødtjenester gis informasjon om hendelser en har om bord på fartøyet, og hvilke tiltak som skal iverksettes ved behov for assistanse. Informasjonen skal være grunnlag for at nødtjenesten skal kunne forberede seg og innarbeide egne rutiner dersom hendelser skulle inntreffe. Det stilles også krav til beredskapsplan i storulykkeforskriften.

Det kan også være aktuelt at øvelser gjennomføres i samarbeid med eksterne rednings- og nødtjenester som brannvesen, politi, ambulansetjenesten eller sykehus.