WHITE LIST: Hvert år foretas rundt 17 000 inspeksjoner gjennom havnestatskontrollavtalen Paris MoU. På bakgrunn av inspeksjonsrapportene blir flaggstatene rangert på hvit, grå og svart liste, basert på antall skip som er tilbakeholdt over de tre foregående årene.
Listene vedtas i komitémøtet i Paris MoU Committee i mai hvert år, og gjelder fra 1. juli. På nåværende White List ligger Norge som nummer fem, men rykker altså opp på tredjeplass på listen som gjelder fra 1. juli 2024.
– Dette bekrefter at kvaliteten på norske skip som inspiseres i Paris MoU er god. Det norske flagget er og blir et kvalitetsflagg, sier fungerende sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim.
Komiteen består av alle medlemslandene og er Paris MoUs øverste bestemmende organ.
Hvit, grå og svart liste
Komitémøtet avholdes hvert år over en uke i mai, og går på rundgang mellom medlemmene. Årets møte ble avholdt i Madrid.
Etter møtet gis det ut en pressemelding som summerer opp de viktigste sakene som ble diskutert. Den kan du lese i sin helhet her (engelsk).
Paris MoU gir hvert år ut ei rangeringsliste, kalt «BGW list» (Black, Grey, White List), som er en oversikt over flaggstater som blir vurdert som kvalitetsflagg (White List), til flagg som blir vurderte som risikoflagg (Black List).
Om PMOU
Paris MoU er en avtale om havnestatskontroll. De fleste kyststatene i Europa er medlemmer, i tillegg til Canada. Russland er foreløpig suspendert.
Avtalen trådte i kraft 1. juli 1982, med Norge som ett av 14 medlemsland fra start av. Den kom i stand etter at fartøyet Amoco Cádiz grunnstøtte i mars 1978, og 220.000 tonn olje lekket ut og forurenset kysten av Bretagne i Frankrike.
Dette førte til et offentlig og politisk krav om strengere kontroll av skip som anløp medlemslandenes havner.
Norge har vært med fra starten i 1982, da som ett av 14 medlemsland. I dag er medlemsantallet doblet til 28.